top of page
2024_vapen.gif

Berlevåg kommune

Berlevåg kommune, eller Bearalváhki på samisk, ligger på den nordvestilge delen av Varangerhalvøya i Finnmark. Kommunen grenser til Tana i sør og Båtsfjord i vest. og møter Vadsø i ett punkt i sørøst.

Bosetningen i kommunen er konsentrert til fiskerihavnen og kommunesenteret Berlevåg og fiskeværet Kongsfjord. Tettstedet Berlevåg er det nordligste tettstedet på det norske fastlandet. Kommunen hadde 892 innbyggere i 2023 og omfatter et areal på

1 121 km2

I forhold til folketallet har kommunen et variert næringsliv med en blå sektor som står for over halvparten av kommunens samlede driftsinntekter. Med sin nære tilknytning til havet vil kommunen fortsatt prioritere fiske og fiskeforedling. I tillegg ønsker kommunen å utvikle fornybar energiproduksjon i form av vindkraft og hydrogen.

Bilde av Berlevåg-2.jpg
Båtsfjord_kommune_logo_675x280_transparent_edited.png

Båtsfjord kommune

Båtsfjord kommune, Báhcavuonna på samisk, ligger i Øst-Finnmark på nordsiden av Varangerhalvøya ut mot Barentshavet. Kommunen har grenser i sørøst mot Vardø, i sør mot Vadsø og i vest mot Berlevåg. Kommunenavnet er antatt å være utledet av ordet "botn" i betydningen innerste del av en fjord. Fjorden som heter Båtsfjorden er om lag 13 km lang. Kommunen består av et areal på totalt 1 431 km2.

Båtsfjord er en ledende fiskerihavn og næringslivet er preget av fiskeri, havbruk og fiskerelaterte aktiviteter. I tillegg til sin satsning som "fiskerihovedstaden" har kommunen pekt ut noen strategiske satsningsområder i sin næringslivsplan: i) reiseliv, ii) servicenæringen og iii) energi, som inkluderer både vindkraft og olje & gass.

Folketallet har de senere år vært relativt stabilet i overkant av 2 000 innbyggere.

Bilde av Båtsfjord-2.jpg

Varangerhalvøya byr på en rekke muligheter for fritid og rekreasjon i uberørt arktisk natur. Et vilt og mektig kystlandskap, langs fugleberg og forrevne klipper, med raskt omskiftelig vær- og lysforhold, gir flotte opplevelser for både kropp og sjel. Fjell- og strandvandring, jakt og fiske, dykking, bærplukking, fugletitting er eksempler på lett tilgjengelige utendørsaktiviteter.

De to vertskommunene ser begge på fornybar industri som et viktig ledd i arbeidet med å utvikle nye og attraktive arbeidsplasser og derigjennom skape optimisme og grunnlag for at folk blir boende og at nye innbyggere kommer til. Samtidig er kommunene opptatt av å bevare natur og ivareta tradisjonelle næringer og kulturutøvelse.

Lokal verdiskapning

Ringvirkningene fra vindkraftanlegget og hydrogen/ammoniakk produksjonen vil være betydelige for begge vertskommuner i form av arbeidsplasser, økte inntekter og andre indirekte effekter fra sidestrømmer relatert til videreforedling av den fornybare vindkraften.

Dette er nærmere omtalt i avsnittene nedenfor.

Arbeidsplasser og aktivitet

Bygging og drift av vindkraftverket

Båtsfjord kommune er planlagt som logistikksenter for mottak av turbiner og komponenter for bygging av vindkraftanlegget. Det planlegges også at driftssentralen for vindkraftverket etableres i Båtsfjord.

Bygge- og anleggsfasen vil innebære en betydelig aktivitet. Erfaringer fra tilsvarende prosjekter tilsier at det i en byggefase på opp mot 3 år vil være behov for 500-600 årsverk innenfor anlegg/infrastruktur, varer og tjenester, servicetilbud med mer. Dette vil gi et betydelig oppsving for lokale og regionale bedrifter som kan levere denne type tjenester.

 

På lengre sikt vil driften av vindkraftanlegg kreve om lag 10-15 personer som er involvert i overvåking, service og vedlikehold. Antallet vil variere noe i forbindelse med service- og vedlikeholdskampanjer. Tiltakshaver vil være bevisst på at arbeidet i størst mulig grad utføres av lokalt og regionalt personell gjennom et samarbeid med turbinleverandøren. Foruten de ansatte som er involvert direkte i driften av vindkraftverket, forventes det at anlegget løpende vil sysselsette et betydelig antall personer innenfor anlegg/infrastruktur, varer og tjenester, service tilbud med mer.

Bygging og drift av hydrogen/ammoniakk anlegget

Verdiskapingen for lokalt og regionalt næringsliv vil bli forsterket ved at det samtidig med vindkraftanlegget blir etablert et anlegg for foredling av kraften til hydrogen og ammoniakk (P2XFloater). Det flytende produksjonsanlegget for hydrogen/ammoniakk er planlagt å ligge i Kongsfjord i Berlevåg kommune, om lag 5,3 kilometer vest for Rubbedalshøgda vindkraftverk.

 

Selve byggingen av produksjonsanlegget vil i stor grad foregå ved et stort internasjonalt verft og dermed vil effekten av byggeprosjektet på lokalt nivå være av mindre betydning. Imidlertid vil det i oppstartsfasen være behov for personell og tjenester innenfor elektro, prosess, anlegg/infrastruktur i forbindelse med forberedelser av kai, molo, fortøyningssystemer, igangkjøring av prosessanlegg og så videre.

Når anlegget kommer i regelmessig produksjon anslås et behov på om lag 50 personer for å håndtere driften av anlegget inkludert lossing av ammoniakk fra produksjonsskip til mindre frakteskip som i sin tur forestår frakten til sluttkunde. Arbeidsplassene på produksjonsanlegget vil kreve personell med utdanning, interesse og kompetanse innenfor prosessanlegg, automasjon, IT, gasshåndtering- og logistikk og liknende.

 

Både på Varangerhalvøya og i regionen for øvrig, finnes det en rekke mindre industri-, anleggs- og handelsbedrifter som vil være aktuelle leverandører til både vindkraftverket og anlegget for produksjon av hydrogen/ammoniakk. Dette gjelder spesielt entreprenørbedrifter, industri- og handelsvirksomheter innenfor elektro, rør og automasjon, samt servicesektoren med hoteller, restauranter og servering. Prosjektet forventes derfor å få stor direkte og indirekte betydning for denne type virksomheter.

Videre vil produksjonen av hydrogen og ammoniakk innebære at det produseres attraktive sidestrømmer som varme og oksygen som står beskrevet her:

Direkte økonomiske effekter

Vertskommunenes forventede inntekter fra vindkraftanleggene er betydelige. Med utgangspunkt i det foreslåtte prosjektet på 600MW og en forventet årsproduksjon på ca. 2,4TWh vil de samlede inntekter for vertskommunene ligge i størrelsesorden 125 millioner kroner per år. Dette består av ulike produksjonsbetingende avgifter og eiendomsskatt. I tillegg til forventes omtrent 6 millioner å tilfalle fylket gjennom naturressursavgiften.

 

I tillegg vil det også tilkomme en eventuell grunnrenteskatt på vindkraft. Videre er prosjektets eierselskap, Kongsfjord Energi AS registrert lokalt og vil bidra med ordinære skatteinntekter i årene som kommer.
 

Et samlet årlig inntektsnivå i størrelsesorden 125 millioner vil innebære en potensiell inntekstvekst på hele 25% for de to vertskommunene som i 2023 hadde et samlet inntektsgrunnlag på om lag 506 millioner, inkludert overføringer fra staten.

Produksjonsavgiften på 2,3 øre/kWh (2024) er den største komponenten i inntektsgrunnlaget og utgjør om lag 54,3 millioner kroner årlig. Eiendomsskatten som over årene vil være svakt fallende etter hvert som anlegget nedskrives, vil utgjøre om lag 45 millioner kroner ved en skattesats på 0,7%. I tillegg vil naturressursavgiften som utgjør 1,3 øre/kWh (2024) utgjøre om lag 32 millioner hvorav omtrent 26 millioner kroner går til vertskommunene.

Inntektene som beskrevet ovenfor vil i hovedsak bli fordelt mellom de to vertskommunene basert på endelig turbinfordeling og faktisk produksjon fra disse.

Finnmarkseiendommen (FeFo) eier og forvalter grunn og naturressurser i samsvar med Finnmarkslovens over et område som tilsvarer 95% av alt areal i Finnmark. I tillegg til å forvalte dette området skal FeFo bidra til god samfunnsutvikling, styrke kulturmangfold og identitet samt gi økt verdiskapning og eierskap i Finnmark.

Kongsfjord Energi vil inngå en langsiktig avtale om bruk av planområdet for bygging og drift av vindkraftverket og vil betale en årlig leie for bruken av arealet. Økte inntekter vil skape et bedre grunnlag for at FeFo aktivt kan forvalte sine eiendommer etter formålet og til beste for Finnmarks innbyggere.

Regjeringens forslag til tilskudd for natur- og friluftsmål

I revidert nasjonalbudsjett for 2024 foreslår Regjeringen å sette av 0,1 øre per kWh til natur- og friluftsformål samt 0,1 øre per kWh til reindrift i områder der «vindkraften har negative konsekvenser for reindriften». I kommuner uten reindrift vil 0,2 øre per kWh gå til natur- og friluftsformål. Dette vil være et direkte tilskudd fra staten til vertskommunene og reindriften. For Rubbedalshøgda vindkraftverk vil dette innebære at kommunen får et tilskudd på 2,4 millioner øremerket natur- og friluftsformål, mens reindriften vil motta 2,4 milloner som kompensasjon for ulemper påført gjennom vindkraftverket.

bottom of page